Turleder på Sprekingtur med overnatting i naturen

Fredag 21. april la syv blide deltagere og to turledere i vei fra NaKuHel på Sem i Asker på vei mot gapahukene på Loetoppen.

Fotograf: Anita Runde Alstergren

Dette var ingen typisk rask sprekingtur, men til gjengjeld var vi alle lastet med tunge sekker – og vi skulle sove utendørs i april. Det kvalifiserer til sprek tur!

Vandringen frem til målet for turen gikk på bare grusveier og vårslapp snø i strålende fint vær.

Vel fremme rigget vi oss til i og rundt de to gapahukene. Én deltager valgte seg en fin plass til hengekøyen mellom noen trær, én annen valgte soveplass under åpen himmel, mens de andre rigget seg til inne i gapahukene.

Gapahuk 1 innredes

Nytt stoltrekk montert

Det pumpes luft i madrass

Så ble det disket opp med både forrett og pasta carbonara til middag.

Det ble også tent bål i bålpanne med rikelig med snø lett tilgjengelig slik at vi hadde god kontroll på flammene (se her for hva «generelt bålforbud» innebærer).

Etter maten måtte det ryddes opp litt i utstyret. Noen var litt engstelige for at det skulle komme ville dyr og spise restene av maten, så for sikkerhets skyld ble alt av matrester kastet lang fra gapahukene. DEt kan meldes om at ingen dyr ble observert.

Turlederne tar oppvasken

Fin gjeng å være på tur med!

Praten gikk lett og fint og latteren satt løst rundt bålet mens mørket og roen senkes seg.

Lørdag våknet vi til intenst fuglekvitter, en sol som varmet og blide fjes.

Ingen hadde frosset og alle hadde sovet godt. Det kaller vi suksess!

Anita våknet med verdens største smil!

Turleder Hilde ledet an i litt morgenstrekk, morgekaffe og frokost ble inntatt i sola, ullgensere måtte legges bort.

Er det rart vi vurderte å bli der resten av helgen?

Gruppebilde måtte selvfølgelig tas!

Marisa, Lise, Lise Sofie, Hilde, Ann-Cathrin, Heidi, Line, Lise og Anita

Det var en veldig fornøyd gjeng som allikevel vendte nesen tilbake mot sivilisasjonen. Denne turen var en herlig vitamininsprøytning!

På vei hjemover i vårsola

Turledene var veldig happy med planlegging og gjennomføringen av turen og er skjønt enige om at vi godt kan ta ansvar for en ny tur sammen – det frister til gjentagelse. Takk for turen!

Hilde og Heidi i lyset fra et bål

PS: Bildene i dette innlegget er enten tatt av Anita Runde Alstergren eller meg selv. Takk for at jeg får låne, Anita!

---

Har du lyst til å få innleggene mine rett i innboksen din legger du inn e-posten din her:

5 toppers tur i Vestmarka

DNT Asker Turlag og DNT Bærum Turlag samarrangerte søndag 7/5/3-toppers tur i Vestmarka. Jeg tok 5-toppers turen.

De to siste årene har disse turene vært arrangert med turledere og godt oppmøte. Grunnet koronaen ble det i år lagt opp til tur på egenhånd. Turlagene hadde vært ute og merket løypene godt, kar og turbeskrivelse kunne lastes ned eller printes ut så alt lå til rette for en fin dag i marka.

Jeg forsøkte å få med meg en turvenn eller to på turen, men fikk ingen napp. Enten ble det for tidlig, eller for langt, eller andre planer var lagt så da endte jeg opp med å gå alene.

Turen startet ved Franskleiv og gikk via Nedre Gupu og Furuholmen. På vei til Haveråsen gikk jeg forbi den idyllisk plasserte husmannsplassen Persbonn.

Første topp: Haveråsen 439 moh

Videre gikk turen via Buråsbonn og Butterudbonn. Ved Butterudbonn tok jeg en ørliten avstikker innom «Latinersteinen». Den er satt opp til minne om den første merkede stien i Vestmarka.

Etter Butterudbonn gitt turen rett østover til Grønland. Snek meg til et lite bilde her også – selvom Grønland strengt tatt var en del av 3-toppers turen.

• 

• 

Etter Grønland skulle jeg innom topp nummer to; Ringivollåsen og topp nummer tre; Sveltåsen. Begge disse toppene er uten utsikt til annet enn skog. Det måtte også bushes litt for å komme seg opp og ned. Takk for god merking!

2. og 3. topp: Ringivollåsen og Sveltåsen

Idylliske små tjern inni all skogen

Artig sopp jeg møtte på min vei gjennom marka

Nå begynte det å bli på tide med litt lunsj og flaks for meg skulle jeg innom Svartvannshytta.

Hytta ligger idyllisk til ved vakre Svartvann. Tid for kaffe, mat og utsikt til vakende fisk og vannliljer.

Svartvann

Turjente med favorittkoppen ❤

Med mat i kroppen og fornyet energi gikk turen videre til Røverkullåsen som var topp nummer fire. På denne toppen er det store gravrøyser som sies å være 3000 år gamle.

Topp nummer 4: Røverkullåsen

• 

• 

• 

Røverkuleåsen

Må ha vært et flott sted for fjerne forfedre å bli lagt til hvile.

Mulig det var litt mindre trær her for 3000 år siden?

Så gjenstod bare Ramsåsen som var turen siste og femte topp. Fra Røverkullåsen fulgte jeg stien langs bekken ned til Risfjellkastet hvor jeg tok av mot sørvest og krysset bekken i Ursdalen ved Skoslitern.

Herfra går det trutt og jevnt oppover på en sti som går langs åsryggen og følger grensen for Ramsåsen naturreservat. På toppen av Ramsåsen er det flere fine utsiktspunkter mot Oslofjorden.

Utsikten fra Ramsåsen er unektelig ganske flott!

Topp nummer 5: Ramsåsen

Siste selfie for dagen:

Svett, litt sliten og veldig fornøyd med egen innsats.

På veien ned fra topp nr. 5 gikk jeg forbi Ramsåsstua, som ble brukt som skjulested under krigen av tvillingbrødrene Mathias og Thore Winsnes i 1944 til ut i mars 1945. Stua ble restaurert og gjenreist 1947/1948 av speidere fra Sandvika. I dag er stua registrert som krigsminnesmerke av Hjemmefrontmuseet. Mye spennende historie i Vestmarka!

• 

• 

• 

Til slutt kom jeg ned til Haugsvollen som det skulle knytte seg en litt guffen historie til. Jeg måtte jo google og finne ut av den og her er hva jeg fant:

Om Peter Olsen, som ble husmann på Haugsvollen i 1844,
hefter det en grufull historie. Han drepte sin kone Anne Larsdatter fra Jammerdal med øks. Peter ble henrettet på Jongsåsen i 1847, og var den siste som ble halshugget i Bærum. (Bærum kommune).

Til slutt var det bare å følge blåmerket sti den siste biten tilbake til Franskleiv.

En fin dag i Vestmarka er over. Jeg er svett, litt møkkete, sliten og veldig fornøyd. Det har med andre ord vært en perfekt søndag!

Turen oppsummert: 21,26 km, 824 høydemetere, 5:03 timer.

Fjellmedisinkurs

Jeg har vært på kurs i Fjellmedisin for turledere. Intenst, lærerikt, morsomt og ekstremt nyttig. Vil lære mer!

På dette 15 timers kurset for turledere i DNT skulle vi blant annet «lære tiltak for å ivareta hele gruppa og samtidig stabilisere pasienten med enkle tiltak». Høres lett ut? Det er ikke det.

Vi begynte med utetime

Instruktøren vår David Rohrmüller fra Rohrmüller Medical (paramedic og sykepleier med bakgrunn fra fjellredning) var utrolig kunnskapsrik, en god pedagog og veldig tålmodig. Det ble mange, mange spørsmål, digresjoner og historier i alle retninger. Veldig spennende og lærerikt å høre om andres opplevelser og erfaringer, og ikke minst hvordan de hadde håndtert de ulike situasjonene.

• 

• 

I beskrivelsen av kurset står det hva vi skulle igjennom i løpet av helgen:

• Kontakt med omverden: Nødnummer/AMK, bruk av andre metoder. Hva gjør du når du ikke har dekning?
• Standardisert pasientundersøkelse som gir kursdeltaker en metode som kan anvendes på alle slags pasienter
• Håndtering av bevisstløs pasient, stabilisering ved nakkeskader
• Teoretisk og praktisk gjennomgang av hjerte-lunge-redning: Hva skjer ved et hjertestans?
• Sykdommer og skader som man kan forvente på tur og i fjellterreng. Hva kan gjøres før helsepersonell tar over?
• Innføring i bandasjering, spjelking, leiring. Forflytning av pasienter
• Hva bør man ha med på tur?
• Ledelse av grupper i krise / på et skadested, psykisk førstehjelp
• Mange praktiske momenter som innøver det kursdeltakeren lærer i teori

Det ble unektelig 2 intense dager!

En viktig ting har jeg lært; det er imponerende hva man kan gjøre med et trekanttørkle!

Jeg skal sporenstreks gå til innkjøp av flere trekanttørkler.

Dag 2 skulle teori omsettes til praksis. Hvordan flytter du på skadede – uten (helst) å skade de mer? Overraskende vanskelig spør du meg, men veldig nyttig å ha forsøkt det i en ufarlig setting.

• 

  Løfteteknikker

• 

  Dra teknikker

• 

  Noen ganger er det litt gøy å være «pasient»

Å bære noen i en vindsekk er både tungt og ustabilt! (foto: Tess Erngren)

Vi hadde også flere caser hvor vi byttet på å være pasienter, førstehjelpere og observatører. Det er sannelig mye rart man gjør i en slik situasjon som man etterpå tenker at «himmel og hav gjorde jeg det!?» eller «hvorfor ringte jeg egentlig ikke til AMK med en gang?». Å holde hodet kaldt i en stresset situasjon er avgjørende! Håpet er at noe av dette dukker opp i hodet automatisk dersom uhellet en dag skulle være ute.

Turleder forsøker å få kontakt med pasienten

Observasjons-gruppa koser seg med kaffe i solen

Turleder kartlegger symptomer. Er det tegn på hjerteinfarkt?

Samling av pasienter. Denne gjengen ble godt tatt vare på!

Jeg må bare få si takk til kursholder David som gjorde en strålende innsats. En stor takk også til mine med-kursdeltagere som ga av seg selv, spilte roller, lekte og gjorde helgen til en morsom og lærerik opplevelse. Dette ga mersmak! Jeg må nå lese notater, repetere og øve. Høres!

Turleder som nå drømmer om en karrière innen fjellmedisin.

Internasjonal søndagstur

For kort tid siden fikk jeg spørsmål om jeg ville være med som med-turleder på DNT Asker sin internasjonale søndagstur. Jeg svarte selvfølgelig ja uten å nøle. Ikke visste jeg hvor turen gikk, hvor lang den var eller hvem jeg skulle gå sammen med, men pytt sann. Sånt finner man tidsnok ut av. Vi skal ut på tur – det må jo bli bra!

På Aktiv i Asker skriver de:

Som et ledd i turprosjektet «Sammen Til Topps» arrangerer vi internasjonale søndagsturer i Asker. Turene går på stier og grusveier til ulike steder i skogen eller ved sjøen i Asker-området. Noen ganger går turen innom et serveringssted / kafe der det er mulig å kjøpe noe å spise og drikke, og noen ganger spiser vi medbrakt mat og drikke ute. Kanskje fyrer vi bål. Turene varer 3-5 timer og går til fots hele året. Gratis deltakelse og åpent for alle!

Turleder Martha beskriver ruten vi skal gå for ivrige deltagere

På akkurat denne turen var det deltagere i «alle» aldre; fra 3 spreke gutter på 9 år til godt voksne damer som man av høflighet ikke sier noe om alderen til, men som var vel så spreke som 9 åringene. Deltagerne var fra India, Serbia, Irak og Norge – og felles for alle var turgleden.

• 

• 

• 

Denne dagen gikk vi fra Sem Grendehus via Store Berg gård opp til Bergsåsen, som er Askers høyeste topp (459 moh.)

• 

• 

  Følg skilting til Bergsåsen

• 

• 

• 

  God balansetrening!

På toppen av Bergsåsen, ble det tid til en rast. Matpakker ble sammenlignet og delt med raushet. En indisk matpakke ser nemlig ikke akkurat ut som en norsk matpakke, men smakte minst like godt!

Selv om dagen var litt grå hadde vi utsikt over Oslofjorden

Se! Nå har jeg både DNT lue OG jakke!

Etter en pause på toppen av Bergsåsen gikk vi videre via Ellefsbonn til Tveitersetra og Halvorsenhytta. Strekket mellom Bergsåsen og Ellefsbonn går på umerkede stier er litt «utydelig». Bruker du turkart over Vestmarka skal du krysse over Kulpemyr og så gå på venstre siden av denne. Etter en stund går stien noen ganger parallelt med rødmerket løype helt ned til Storbonn. Her tar man til høyre inn på blåmerket sti og følger den helt til Halvorsenhytta. 

• 

• 

Halvorsenhytta

Etter en god rast på Halvorsenhytta gikk turen videre på stien ned til Semsvannet via Mobråtan og tilbake til Sem Grendehus. Turen ble totalt på 10,84 km og gikk i variert terreng.

• 

• 

• 

Turen

Asker turlag reklamerer for sine internasjonale søndagsturer med følgene løfter:

På internasjonale søndagsturer får du:

• En god anledning til å bli kjent med nye folk, både folk som er nye i Norge og folk som er «gamle» i Norge.
• Møte hyggelige folk og snakke norsk.
• Bli kjent med turmuligheter i Asker.
• Lære om friluftsliv i Norge.
• Møte mennesker fra andre land og Norge.
• Fine naturopplevelser

Jeg vil si meg helt enig og kan ikke annet enn å anbefale å bli med neste gang Asker Turlag arrangerer internasjonal søndagstur. Veldig flinke turledere har de også. Hint hint!

Velkommen med ut på tur!

Hilsen Heidi

Mitt første turlederoppdrag

Som blod-fersk turleder er det nok lurt å komme igang med tur-ledingen så raskt som mulig tenkte jeg. Som tenkt så påbegynt.

Dagen etter at jeg kom hjem fra turlederkurset tok jeg kontakt med turlederen for Asker Turlag sin neste søndagstur og spurte om han trengte en med-turleder. Han ønsker meg hjertelig velkommen med på tur- og så greit gikk det å få mitt første «oppdrag».

Turen gikk fra Kraft i Tranby over Glasåsen, ned til Asdøltjern, over til Bøseteren og tilbake til Kraft.

Bruk Turkart Vestmarka 1:20000 når du legger ut på denne turen. 

 Her er turbeskrivelsen:

Følg skilting til Asdøltjern

Fra parkeringsplassen på Kraft starter turen på grusvei. Her skal man faktisk gå inne på trav-øvingsbanen. Følg langs venstre langside og den ene kortsiden før du tar stien som går inn i skogen og opp mot Glasåsen. Se opp for hest i trav!

Stor gjeng på tur denne dagen

Videre klatrer vi oppover til vi kommer på toppen av Glasåsen.

Bratt sti mot toppen

Et tau til hjelp

Rombeporfyr

Vestmarkas høyeste topp ligger helt i det sørvestre hjørnet av marka og rager 481 moh. Fra toppen er det flott utsikt over Drammensfjorden og Lier. 

Videre følger vi blåmerket sti gjennom skogen over et hogstfelt. Herfra har vi igjen fin utsikt. Denne gangen mot Sylling og Tyrifjorden. 

Utsikt over Sylling og Tyrifjorden

Stien fører oss videre i retning Asdøltjern. Etter at vi krysset under kraftledningen (som kan skimtes på bildet over) møtte vi på et litt kjedelig område hvor de holdt på med skogsdrift. Midt i blåstien! Jeg hadde heldigvis prøve-gått turen 2 dager før og var forberedt. Som den erfarne turlederen jeg er (ha ha!) kunne jeg dermed lede gruppa inn i buskaset og rundt de verste gjørmedammene. Forhåpentligvis ser det bedre ut der nå. Området skulle visstnok utbedres etter at de var ferdige med hogsten. 

Gjørmeområdet sluttet ved Bolseløkka hvor man også krysser en grusvei. Herfra går turen videre på blåsti, som etter kort tid går parallelt med rødmerket sti. Turen går videre forbi Storemyr før man kommer til Oppsalsetra. Her tok vi en aldri så liten rast og jeg benyttet anledningen til å ta en selfi av DNT Turlederluen min. 

Følg skilting mot Oppsalseter og Asdøltjern

Stolt bærer av DNT Turlederluen

Oppsalseter trenger sårt til litt omsorg. Noen som føler kallet?

Videre gikk turen i fint og lett terreng jevnt nedover mot Asdøltjern. Følg blåstien forbi Klunken. Denne stien går vest for Vassåsen. 

Asdøltjern

Ved Asdøltjern fant vi et sted i solen og satt der og spise matpakke og kjente at livet var ganske så fint denne søndagen i oktober. 

Asdøltjern renner ut i elva Asdøla ned Asdøljuvet og videre gjennom Lier til Drammensfjorden. Er Naturreservat. I nedre del av juvet finnes edelløvskog og kambrosiluriske bergarter. Lenger opp finnes sandstein av ulike farger som ble avsatt i slutten av silurtiden (Ringerikssandstein). I øvre del av juvet og omkring tjernet finnes basalt og rombeporfyr fra permtiden.

Demningen ved Asdøltjern

Høst-vakkert ved Asdøltjern

Etter rasten gikk vi i retning Kraft igjen. Turen sydover på blå-sti forbi Heiahytta mot Bøsetra.

Bare se men ikke spise!

Bøseteren

Etter Bøseteren går turen nedover forbi Brenna. Vær litt obs når du kommer ned mot bebyggelsen i området Slåttebråtan. Her er stien ganske utydelig, men finner du den blå merkingen er du trygg. 

Fin utsikt!

Trolsk stemning i skogen

Den siste kilometeren eller så går på grusvei tilbake til parkeringsplassen ved Kraft. Er du heldig møter du her på en liten flokk ur-sau. 

Dette er et område jeg ikke var veldig kjent i, men som jeg umiddelbart ble veldig betatt av. Denne turen anbefales!

Entusiastisk tur-hilsen fra Heidi

 

Tyvstart på helgen

Min gode venninne Mei Lin og jeg skulle tyvstarte helgen med en fredagstur. En tur i normal arbeidstid. I dagslys, på fjellet. Dette skulle bli så bra. Tenkte jeg.

Dagen før avreise hadde vi en messenger dialog som forløp sånn ca som dette;

Jeg: Jeg henter deg kl 09.00.

ML: Er ikke det litt tidlig?…

Jeg:  Neida. Vi skal jo innom polet, kjøre til fjells, komme oss ut av bilen. Gå en mil… Vi trenger den tiden.

(Det blir stille lenge)

ML: Men, men, men…. (her kom det en laaang rekke med unnskyldninger, forbehold og innvendinger).

Noen hadde helt klart fått sneven av kalde føtter. Og det FØR turen var startet. Ikke bra. Jeg skjønte at her var det bare å roe ned stemningen så fort som overhodet mulig skulle jeg unngå å gå helt alene på tur. Forsikringer om at det skulle bli pauser i massevis ble avgitt. Løfter om kaffe på termos, gode værmeldinger, utrolig myk lyng å hvile i og nådestøtet – «vi har dagen for oss» ble fremlagt. Dette skulle gå så bra så. Heldigvis lot hun seg overtale.  Puh!

 

To gode venninner på tur

Jeg hadde funnet en tur på Ut.no som skulle være på ca. 1 mil. Kartet over området var printet ut fra Norgeskart.no, vi hadde studert løypa og følte oss klare.

Dette var turen vi så for oss

Det gikk bra veldig lenge. Ingen feilnavigering. Fint terreng å gå i og snakketøyet fikk trent seg vel så mye som beina. 

Krevende terreng til tider

Høst i fjellet

Målet for turen var Trommenatten, 1170 m.o.h. Dit kom vi oss uten problemer. 

Turleder’n på toppen av Trommenatten

• 

  Lunsj i lyngen

• 

• 

Det så lenge lyst ut med hensyn til navigering på returen også, men så – i området Timmermannsstølen – var det noe som gikk litt galt. Vi ble  kreative og fant ut at vi ville velge en sti i terrenget i stedet for å gå på vei. Det kunne fungert om vi hadde vært der vi trodde vi var, men vi var ikke det. Vi leste ikke kartet riktig, fulgte en sti som ikke var merket inn på kartet og havnet et sted vi ikke skulle vært. Da blir man lett i villrede om hvor man befinner seg. Hva gjør man da? Jo, man går tilbake til det siste punktet man var sikker på. Som sagt så gjort.

Her tok vi feil sti…

Det ble ikke noen flere bilder etter dette punktet. Men vi så en hvit hare! Det var gøy – for oss. Haren skulle nok ønsket den hadde beholdt sommerpelsen litt lenger med tanke på at vinteren lar vente på seg.

Turen ble litt lenger enn planlagt, men vi fant frem, var utrolig fornøyde med oss selv og hverandre – og ikke minst – humøret var på topp hele turen. Hurra for fredagsturer!

Her er ruten vi endte med å gå:

Ruten vi endte opp med

Sånn i etterkant ser vi at vi nok ikke burde vært fullt så kreative, men det gikk heldigvis bra. Og neste gang kommer vi nok kanskje muligens til å skravle litt mindre og lese mer kart. Kanskje. 

Turhilsen, Mei Lin og Heidi

 

Mei Lin og Heidi