Turleder på Sprekingtur med overnatting i naturen

Fredag 21. april la syv blide deltagere og to turledere i vei fra NaKuHel på Sem i Asker på vei mot gapahukene på Loetoppen.

Fotograf: Anita Runde Alstergren

Dette var ingen typisk rask sprekingtur, men til gjengjeld var vi alle lastet med tunge sekker – og vi skulle sove utendørs i april. Det kvalifiserer til sprek tur!

Vandringen frem til målet for turen gikk på bare grusveier og vårslapp snø i strålende fint vær.

Vel fremme rigget vi oss til i og rundt de to gapahukene. Én deltager valgte seg en fin plass til hengekøyen mellom noen trær, én annen valgte soveplass under åpen himmel, mens de andre rigget seg til inne i gapahukene.

Gapahuk 1 innredes

Nytt stoltrekk montert

Det pumpes luft i madrass

Så ble det disket opp med både forrett og pasta carbonara til middag.

Det ble også tent bål i bålpanne med rikelig med snø lett tilgjengelig slik at vi hadde god kontroll på flammene (se her for hva «generelt bålforbud» innebærer).

Etter maten måtte det ryddes opp litt i utstyret. Noen var litt engstelige for at det skulle komme ville dyr og spise restene av maten, så for sikkerhets skyld ble alt av matrester kastet lang fra gapahukene. DEt kan meldes om at ingen dyr ble observert.

Turlederne tar oppvasken

Fin gjeng å være på tur med!

Praten gikk lett og fint og latteren satt løst rundt bålet mens mørket og roen senkes seg.

Lørdag våknet vi til intenst fuglekvitter, en sol som varmet og blide fjes.

Ingen hadde frosset og alle hadde sovet godt. Det kaller vi suksess!

Anita våknet med verdens største smil!

Turleder Hilde ledet an i litt morgenstrekk, morgekaffe og frokost ble inntatt i sola, ullgensere måtte legges bort.

Er det rart vi vurderte å bli der resten av helgen?

Gruppebilde måtte selvfølgelig tas!

Marisa, Lise, Lise Sofie, Hilde, Ann-Cathrin, Heidi, Line, Lise og Anita

Det var en veldig fornøyd gjeng som allikevel vendte nesen tilbake mot sivilisasjonen. Denne turen var en herlig vitamininsprøytning!

På vei hjemover i vårsola

Turledene var veldig happy med planlegging og gjennomføringen av turen og er skjønt enige om at vi godt kan ta ansvar for en ny tur sammen – det frister til gjentagelse. Takk for turen!

Hilde og Heidi i lyset fra et bål

PS: Bildene i dette innlegget er enten tatt av Anita Runde Alstergren eller meg selv. Takk for at jeg får låne, Anita!

---

Har du lyst til å få innleggene mine rett i innboksen din legger du inn e-posten din her:

Fjellmedisinkurs

Jeg har vært på kurs i Fjellmedisin for turledere. Intenst, lærerikt, morsomt og ekstremt nyttig. Vil lære mer!

På dette 15 timers kurset for turledere i DNT skulle vi blant annet «lære tiltak for å ivareta hele gruppa og samtidig stabilisere pasienten med enkle tiltak». Høres lett ut? Det er ikke det.

Vi begynte med utetime

Instruktøren vår David Rohrmüller fra Rohrmüller Medical (paramedic og sykepleier med bakgrunn fra fjellredning) var utrolig kunnskapsrik, en god pedagog og veldig tålmodig. Det ble mange, mange spørsmål, digresjoner og historier i alle retninger. Veldig spennende og lærerikt å høre om andres opplevelser og erfaringer, og ikke minst hvordan de hadde håndtert de ulike situasjonene.

• 

• 

I beskrivelsen av kurset står det hva vi skulle igjennom i løpet av helgen:

• Kontakt med omverden: Nødnummer/AMK, bruk av andre metoder. Hva gjør du når du ikke har dekning?
• Standardisert pasientundersøkelse som gir kursdeltaker en metode som kan anvendes på alle slags pasienter
• Håndtering av bevisstløs pasient, stabilisering ved nakkeskader
• Teoretisk og praktisk gjennomgang av hjerte-lunge-redning: Hva skjer ved et hjertestans?
• Sykdommer og skader som man kan forvente på tur og i fjellterreng. Hva kan gjøres før helsepersonell tar over?
• Innføring i bandasjering, spjelking, leiring. Forflytning av pasienter
• Hva bør man ha med på tur?
• Ledelse av grupper i krise / på et skadested, psykisk førstehjelp
• Mange praktiske momenter som innøver det kursdeltakeren lærer i teori

Det ble unektelig 2 intense dager!

En viktig ting har jeg lært; det er imponerende hva man kan gjøre med et trekanttørkle!

Jeg skal sporenstreks gå til innkjøp av flere trekanttørkler.

Dag 2 skulle teori omsettes til praksis. Hvordan flytter du på skadede – uten (helst) å skade de mer? Overraskende vanskelig spør du meg, men veldig nyttig å ha forsøkt det i en ufarlig setting.

• 

  Løfteteknikker

• 

  Dra teknikker

• 

  Noen ganger er det litt gøy å være «pasient»

Å bære noen i en vindsekk er både tungt og ustabilt! (foto: Tess Erngren)

Vi hadde også flere caser hvor vi byttet på å være pasienter, førstehjelpere og observatører. Det er sannelig mye rart man gjør i en slik situasjon som man etterpå tenker at «himmel og hav gjorde jeg det!?» eller «hvorfor ringte jeg egentlig ikke til AMK med en gang?». Å holde hodet kaldt i en stresset situasjon er avgjørende! Håpet er at noe av dette dukker opp i hodet automatisk dersom uhellet en dag skulle være ute.

Turleder forsøker å få kontakt med pasienten

Observasjons-gruppa koser seg med kaffe i solen

Turleder kartlegger symptomer. Er det tegn på hjerteinfarkt?

Samling av pasienter. Denne gjengen ble godt tatt vare på!

Jeg må bare få si takk til kursholder David som gjorde en strålende innsats. En stor takk også til mine med-kursdeltagere som ga av seg selv, spilte roller, lekte og gjorde helgen til en morsom og lærerik opplevelse. Dette ga mersmak! Jeg må nå lese notater, repetere og øve. Høres!

Turleder som nå drømmer om en karrière innen fjellmedisin.

Mitt første turlederoppdrag

Som blod-fersk turleder er det nok lurt å komme igang med tur-ledingen så raskt som mulig tenkte jeg. Som tenkt så påbegynt.

Dagen etter at jeg kom hjem fra turlederkurset tok jeg kontakt med turlederen for Asker Turlag sin neste søndagstur og spurte om han trengte en med-turleder. Han ønsker meg hjertelig velkommen med på tur- og så greit gikk det å få mitt første «oppdrag».

Turen gikk fra Kraft i Tranby over Glasåsen, ned til Asdøltjern, over til Bøseteren og tilbake til Kraft.

Bruk Turkart Vestmarka 1:20000 når du legger ut på denne turen. 

 Her er turbeskrivelsen:

Følg skilting til Asdøltjern

Fra parkeringsplassen på Kraft starter turen på grusvei. Her skal man faktisk gå inne på trav-øvingsbanen. Følg langs venstre langside og den ene kortsiden før du tar stien som går inn i skogen og opp mot Glasåsen. Se opp for hest i trav!

Stor gjeng på tur denne dagen

Videre klatrer vi oppover til vi kommer på toppen av Glasåsen.

Bratt sti mot toppen

Et tau til hjelp

Rombeporfyr

Vestmarkas høyeste topp ligger helt i det sørvestre hjørnet av marka og rager 481 moh. Fra toppen er det flott utsikt over Drammensfjorden og Lier. 

Videre følger vi blåmerket sti gjennom skogen over et hogstfelt. Herfra har vi igjen fin utsikt. Denne gangen mot Sylling og Tyrifjorden. 

Utsikt over Sylling og Tyrifjorden

Stien fører oss videre i retning Asdøltjern. Etter at vi krysset under kraftledningen (som kan skimtes på bildet over) møtte vi på et litt kjedelig område hvor de holdt på med skogsdrift. Midt i blåstien! Jeg hadde heldigvis prøve-gått turen 2 dager før og var forberedt. Som den erfarne turlederen jeg er (ha ha!) kunne jeg dermed lede gruppa inn i buskaset og rundt de verste gjørmedammene. Forhåpentligvis ser det bedre ut der nå. Området skulle visstnok utbedres etter at de var ferdige med hogsten. 

Gjørmeområdet sluttet ved Bolseløkka hvor man også krysser en grusvei. Herfra går turen videre på blåsti, som etter kort tid går parallelt med rødmerket sti. Turen går videre forbi Storemyr før man kommer til Oppsalsetra. Her tok vi en aldri så liten rast og jeg benyttet anledningen til å ta en selfi av DNT Turlederluen min. 

Følg skilting mot Oppsalseter og Asdøltjern

Stolt bærer av DNT Turlederluen

Oppsalseter trenger sårt til litt omsorg. Noen som føler kallet?

Videre gikk turen i fint og lett terreng jevnt nedover mot Asdøltjern. Følg blåstien forbi Klunken. Denne stien går vest for Vassåsen. 

Asdøltjern

Ved Asdøltjern fant vi et sted i solen og satt der og spise matpakke og kjente at livet var ganske så fint denne søndagen i oktober. 

Asdøltjern renner ut i elva Asdøla ned Asdøljuvet og videre gjennom Lier til Drammensfjorden. Er Naturreservat. I nedre del av juvet finnes edelløvskog og kambrosiluriske bergarter. Lenger opp finnes sandstein av ulike farger som ble avsatt i slutten av silurtiden (Ringerikssandstein). I øvre del av juvet og omkring tjernet finnes basalt og rombeporfyr fra permtiden.

Demningen ved Asdøltjern

Høst-vakkert ved Asdøltjern

Etter rasten gikk vi i retning Kraft igjen. Turen sydover på blå-sti forbi Heiahytta mot Bøsetra.

Bare se men ikke spise!

Bøseteren

Etter Bøseteren går turen nedover forbi Brenna. Vær litt obs når du kommer ned mot bebyggelsen i området Slåttebråtan. Her er stien ganske utydelig, men finner du den blå merkingen er du trygg. 

Fin utsikt!

Trolsk stemning i skogen

Den siste kilometeren eller så går på grusvei tilbake til parkeringsplassen ved Kraft. Er du heldig møter du her på en liten flokk ur-sau. 

Dette er et område jeg ikke var veldig kjent i, men som jeg umiddelbart ble veldig betatt av. Denne turen anbefales!

Entusiastisk tur-hilsen fra Heidi

 

Tyvstart på helgen

Min gode venninne Mei Lin og jeg skulle tyvstarte helgen med en fredagstur. En tur i normal arbeidstid. I dagslys, på fjellet. Dette skulle bli så bra. Tenkte jeg.

Dagen før avreise hadde vi en messenger dialog som forløp sånn ca som dette;

Jeg: Jeg henter deg kl 09.00.

ML: Er ikke det litt tidlig?…

Jeg:  Neida. Vi skal jo innom polet, kjøre til fjells, komme oss ut av bilen. Gå en mil… Vi trenger den tiden.

(Det blir stille lenge)

ML: Men, men, men…. (her kom det en laaang rekke med unnskyldninger, forbehold og innvendinger).

Noen hadde helt klart fått sneven av kalde føtter. Og det FØR turen var startet. Ikke bra. Jeg skjønte at her var det bare å roe ned stemningen så fort som overhodet mulig skulle jeg unngå å gå helt alene på tur. Forsikringer om at det skulle bli pauser i massevis ble avgitt. Løfter om kaffe på termos, gode værmeldinger, utrolig myk lyng å hvile i og nådestøtet – «vi har dagen for oss» ble fremlagt. Dette skulle gå så bra så. Heldigvis lot hun seg overtale.  Puh!

 

To gode venninner på tur

Jeg hadde funnet en tur på Ut.no som skulle være på ca. 1 mil. Kartet over området var printet ut fra Norgeskart.no, vi hadde studert løypa og følte oss klare.

Dette var turen vi så for oss

Det gikk bra veldig lenge. Ingen feilnavigering. Fint terreng å gå i og snakketøyet fikk trent seg vel så mye som beina. 

Krevende terreng til tider

Høst i fjellet

Målet for turen var Trommenatten, 1170 m.o.h. Dit kom vi oss uten problemer. 

Turleder’n på toppen av Trommenatten

• 

  Lunsj i lyngen

• 

• 

Det så lenge lyst ut med hensyn til navigering på returen også, men så – i området Timmermannsstølen – var det noe som gikk litt galt. Vi ble  kreative og fant ut at vi ville velge en sti i terrenget i stedet for å gå på vei. Det kunne fungert om vi hadde vært der vi trodde vi var, men vi var ikke det. Vi leste ikke kartet riktig, fulgte en sti som ikke var merket inn på kartet og havnet et sted vi ikke skulle vært. Da blir man lett i villrede om hvor man befinner seg. Hva gjør man da? Jo, man går tilbake til det siste punktet man var sikker på. Som sagt så gjort.

Her tok vi feil sti…

Det ble ikke noen flere bilder etter dette punktet. Men vi så en hvit hare! Det var gøy – for oss. Haren skulle nok ønsket den hadde beholdt sommerpelsen litt lenger med tanke på at vinteren lar vente på seg.

Turen ble litt lenger enn planlagt, men vi fant frem, var utrolig fornøyde med oss selv og hverandre – og ikke minst – humøret var på topp hele turen. Hurra for fredagsturer!

Her er ruten vi endte med å gå:

Ruten vi endte opp med

Sånn i etterkant ser vi at vi nok ikke burde vært fullt så kreative, men det gikk heldigvis bra. Og neste gang kommer vi nok kanskje muligens til å skravle litt mindre og lese mer kart. Kanskje. 

Turhilsen, Mei Lin og Heidi

 

Mei Lin og Heidi